Et av de større problemene vi i dag kan se med vårt kjære internett er den raske utviklingen av filterbobler og ekkokammer, og nei jeg snakker ikke om Snapchats nye filter!Her snakker jeg om avgrensning og repeterende informasjon.
Filterboble
Hva er nå denne såkalte «filterbobla» lurer man kanskje nå på.
En filterboble er i teorien en algoritme som samler informasjon om oss som brukere av forskjellige nettbaserte plattformer, eksempel sosiale medier. Her samles det store mengder informasjon om oss som senere blir brukt for å tilpasse innholdet vi blir vist, eller som Store norske leksikon har beskrevet det:
«Filterboble er en systematisk, individuelt tilpasset avgrensing av informasjon og opplevelser på internett som kan føre til ensretting og stagnasjon hos enkeltbrukere eller grupper. En filterboble oppstår når en algoritme på en nettside sorterer informasjon en bruker søker etter, basert på informasjon om brukeren. Som et resultat av dette vil vi som brukere i stadig økende grad få bekreftet våre egne synspunkt, mens vi samtidig blir utestengt fra informasjon som ikke stemmer med våre egne oppfatninger. Slik blir vi gradvis kapslet mer og mer inn i vår egen kulturelle og ideologiske boble av likesinnede.»
Ekkokammer
Ekkokammer er på mange måter en beskrivelse av effekten vi får av filterbobler eller grupper.
Ekkokammer er kan gjerne beskrives som situasjonen hvor informasjonen, synspunktene og våre ideer blir styrket. Dette blir styrket ved at vi blir utsatt for repeterende kommunikasjon.
For eksempel hvis du befinner deg i en gruppe som er motstander av vaksinering, får du en repeterende kommunikasjon hvor dine synspunkter blir styrket og at informasjonen ikke alltid har en sikker kilde. Wikipedias beskrivelse av dette lyder som følger:
Et ekkokammer er en metaforisk beskrivelse, som beskriver en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon og repetisjon innenfor en avgrenset gruppe. I et ekkokammer sees det gjerne bort fra meninger eller fakta som bryter med konsensus innenfor gruppen, så det blir lite plass for motstridende synspunkter. Derfor forsterkes troen på oppfatningene som allerede eksisterer i et ekkokammer.
Hvordan påvirker dette valgene vi tar
Konsekvensene av filterbobler og ekkokammer kan være så mangt og ses i flere grener i samfunnet på godt og vondt. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om hvordan dette påvirker nyhetene vi leser som du kan lese om her: https://www.rubendahlberg.no/?p=218
Denne gangen har jeg valg å ta for meg hvordan dette kan påvirke valgene vi tar.
Som mennesker vil jeg tørre å påstå at vi er lett påvirkelige av andres meninger og synspunkter, samtidig som vi stadig søker etter bekreftelser på de synspunktene vi har og søker miljøer og mennesker som har de samme synspunktene som våre egne.
For eksempel leste jeg her om dagen en artikkel om at Tik Tok tar kroppspress til nye høyder, der man hele tiden blir påvirket av det som skal være den «perfekte kroppen». Si du skulle være litt misfornøyd med din egen kropp og kjapt bare søker opp silikonpupper, senere vil du da bli eksponert for informasjon, annonser og reklame samt mer for slike typer operasjoner. Dette vil være med på å skape en større aksept hos personen samt være en dra-kraft i retningen av det valget.
Samme gjelder det for andre ting som for eksempel politikk og politiske synspunkter.
Skal man være litt freidig kan man si at ekkokammer effekten kan være en medgjørende faktor innenfor politikk og radikalisering. Skulle du eksempelvis ha noen sterke politiske meninger og brått befinner deg i en lukket gruppe med medlemmer som deler de samme meningene og synspunktene som en selv har, kan dette være med på å påvirke meningene og valgene du tar for hvordan du skal fremme din sak eller hvordan du velger utrykke deg.
I mange tilfeller er dette harmløst, men kan også føre til politiske handlinger som eksempel 22 juli hendelsen.
Dette var noen eksempler på hvordan livet i en filterboble kan påvirke oss som mennesker og hvordan det fungerer. Det er selvfølgelig mange sider av disse sakene på godt og vond.
Noe å ta med seg videre ifra dette er å bli mer bevisst på hvordan disse algoritmene fungerer og at man burde forsøke å se til begge retninger før man tar en avgjørelse.
Kilder:
Hei Ruben!
Du har skrevet et fint blogginnlegg om et spennende og komplekst tema – bra jobbet! Det er veldig fint at du har linket til et tidligere blogginnlegg, det er kult.
Til neste innlegg vil jeg anbefale deg å legge ved en video eller lignende for å bryte opp innlegget ytterligere. I tillegg hadde det vært fint med hyperlinker underveis i teksten.
Lykke til med innspurten mot eksamen!
Thea K, studentassistent